Den første uken på Svalbard

Ja, da var vi endelig på plass og livet på Svalbard er i full gang. Den første uken har vært meget intensiv med et sikkerhetskurs som er obligatorisk for alle som skal studere ved UNIS. Kurset har først og fremst dreid seg om hvordan vi forholder oss til miljøet på Svalbard og de sikkerhetshensyn man må ta, både i en nødsituasjon og generelt. Det har vært både lærerikt og en fin måte å bli kjent med medelever og lærere på.

Vi har vært igjennom ulike temaer med både teori og praksis. De ulike temaene har vært: Snøskred; hvordan unngår man snøskred og hvordan forholder man seg til en situasjon hvor et snøskred har oppstått.
Sjøis; Mye av feltarbeidet ved UNIS foregår på havisen og det er derfor viktig å vite hvilke farer som kan oppstå og hvordan man leser terrrenget. Dette er forsåvidt viktig uansett hvor du befinner deg på Svalbard, for farene lurer overalt... Bresprekker har også vært et tema. Vi lærte å sikre og fire ned folk i bresprekker. Karianne var så "heldig" å bli firt ned fra trappa utenfor skolen. Ca. ti meter. Vi har også hatt en forelesning om navigering, lærte å bruke satelitt telefon og VHF radio.
Som sikkert alle vet er det en del isbjørn på Svalbard, ca. 2000-3000. Disse kan du møte på overalt, så derfor måtte vi lære om hvordan man "hilser" på en isbjørn. Det viktigste er å unngå bjørnen, la den være i fred og komme seg unna. Det er også mulig man må skremme bjørnen ved å rope, kaste ting osv. De fleste går rundt med en signalpenn i lomma, men skal du utenfor "city" er du nødt til å bære våpen. Derfor hadde vi en dag på riflebanen. Der storkoste vi oss med kakao og patroner. Denne dagen var ekstrem kald, minus 35. Når det er vind blir lufta enda kaldere, noe vi kaller for effektive kuldegrader. Så minus 35 kan fort være minus 50 effektive og vel så det. Derfor er det meget viktig å dekke til det som er av hud på kroppen. Hvis ikke kan man få frostskader, og det utrolig raskt! Karianne var nemlig så "dum" at hun ikke brukte handsker når hun skøyt. Det endte med froskader på to fingre, en stor vond blemme på skytefingeren. Metall og kulde er ingen å anbefale. Nok en lærepeng.
Utenom dette har vi hatt førsthjelpskurs og lært å pakke til utferder. Været skifter fort og man skal alltid være forberedt på å havne i en nødsituasjon, uansett hvor lenge eller hvor langt man har tenkt seg. Vi har jo veldig lyst til å oppleve naturen på Svalbard og utnytte tiden her oppe, så dette kurset har gjort oss enda tryggere på å ferdes ute her nord.
Lørdag ble den store prøven. Da skulle vi utføre alt vi hadde lært iløpet av uken ute i felt. Dette var selvfølgelig den kaldeste dagen så langt. Men på den andre siden, vi fikk virkelig prøvd oss. Hele gruppen på omlag hundre studenter, godt kledd for vær og vind stampet opp til brefronten til Longyearbreen. Her var det tre poster og alle skulle vi gjennom de ulike øvelsene. Første post gikk ut på at det hadde skjedd en scooterulykke. Førstehjelp var stikkordet, og i sterkt vind og bitende kulde er det ikke alltid like enkelt å tenke klart. Den andre posten gikk ut på å teste ferdighetene våre ved et snøskred. Gruppa vår redda alle utenom en person. Fort gjort å overse de små detaljene på overflaten. En brespekk var post nummer tre. Her firte vi ned en person og dro opp en annen i sikkerhetssele, ikke like enkelt i praksis, men det gikk til slutt. Hele øvelsen ble avsluttet med et redningshelikopter som ikke klarte å lande der det skulle. Istedet landet det rett foran oss og tok med seg en heldig elev opp i luften.

Tilbake på skolen fikk vi femten minutters pause før det var eksamen. Her fikk vi skriblet ned det vi har lært og det gikk bra for oss begge. Alt under A er dårlig.
Så nå er vi klare for å møte Svalbard med storm. (!) Selv om vi kanskje sitter igjen med et inntrykk av hvordan vi ikke skal overleve på Svalbard, tror vi at vi fint skal klare det med glans! Vi har forelsket oss helt i dette fantastiske landskapet og går bare og tripper og venter på de første solstrålene. Det har faktisk begynt å bli litt lysere, og denne helgen har det vært fullmåne, så det hjelper veldig. Vi håper på å få kjøpt oss scooter så fort som mulig, noe vi også gleder oss til. I morgen begynner skolen for fullt, men denne uken blir heldigvis litt roligere og vi får tid til å finne oss ordentlig til rette.

Vi skal prøve å oppdatere bloggen vår med jevne mellomrom, så det er bare å legge den til favorittene og følge med!! :)

Hilsen Olav og Karianne