Plutselig var vi alene igjen etter hyggelig besøk, og fortsatt gjensto det fire dager av påsken. Hva skulle vi gjøre nå? Værgudene ga oss noe å tenke på med stiv kuling og snø på fredagsmorgenen. Men vi hadde fått låne en hytte (takk Rolf) på andre siden av fjorden for Longyearbyen, så vi dristet oss til å kjøre scooter over fjordisen. Bak scooteren sto Olav med pulk, oppakket med mat, telt og soveposer. Natten ble tilbragt på hytta, som etter hver ble varm nok til at frostrøyken forsvant. Neste morgen skinte sola, og vi la ut på tur med ski og fullpakket pulk.
Vi tuslet et stykke inn i den vakre Hanaskogdalen, og vinden dyttet oss godt i ryggen innover. En passelig teltplass dukket opp, straks var teltet satt opp og isbjørnsikring i form av snublebluss på plass rundt teltet. Vi sovnet allerede halv ti, og våknet ikke opp før kl. 11 dagen etterpå - en god natts søvn i 20 minusgrader. Vinden hadde også løyet, men formen til Olav var ikke helt på topp. Den ble imidlertidig bedre etter at frokostkokken Karianne hadde snekret sammen en deilig havregrøt!
Etter en lang morgen gled vi nedover dalen på nydelig silkeføre, mens solen sakte men sikkert gled nedover mot fjelltoppene
Og plutselig var en vakker dag i ferd med å bli en nydelig natt, og en perfekt avslutning på en likeså perfekt påske!
