Snipp Snapp Svalbard...

Et halvt år har gått, seks måneder har flydd avgårde på et blunk. Tiden går fort når man har det bra, ikke rart det det føles som vi kom igår...

Det er med blandede følelser vi ser på morgendagen, vi skal hjem til familie, venner, gutta våre, sol og sommer, herlig skal det bli, og vi gleder oss!! Samtidig skal vi forlate en fantastisk tid sammen på Svalbard. Dette isødet har gjort inntrykk på oss, denne roen her oppe, mørketida, midnattsola, nordlyset, nye gode vennskap, både firbeinte og tobeinte, skuttern vår og besøkene vi har hatt av familie og venner er bare noen av de flotte opplevelsene. Det vi vil huske best er dette landskapet vi har bodd i og hatt rundt oss, naturen på Svalbard! Dyrelivet! Så nært, og så mektige naturopplevelser skal du lete lenge etter, eller du kan dra til Svalbard...

Den siste tiden har gått med til eksamenslesing og noen småturer med bikkjene. Vi har per dags dato sommerferie og er greit fornøyde med de to eksamene. Polarområdene kan vi ihvertfall mye mer om enn da vi kom!

Igår feiret vi sommerferie; tur med bikkjene og champis, pizza på Kroa med klassen og kake i Nybyen. Vi tok tidlig kvelden siden dagen idag skulle være litt lettere å håndtere med tanke på at vi skulle vaske, pakke og gjøre oss klare til hjemferden. Så nå er det ekko i leiligheten og skibagen er stappa med klær.

Så da, alle bloggfølgere- takk for nå! Imorgen bærer det sørover og vi gleder oss til å se alle kjære og kjente igjen!

Vi har hatt det fantastisk og kommer helt sikkert til å vende nesa nordover igjen.

PolarHilsen Karbis&Laffen

25.mai for tjuetredje gang!

Også i år skulle 25.mai markeres med brast og bram og denne gang var det 23 lys som skulle stå på kaka.

Sysselmann og Longyearbyens befolkning går i tog. (Illustrasjonsfoto)

Den 25.mai var det duket til fødselsdag i Vei 232 på Svalbard. Jeg våknet til mammas og min kjæres bursdagssang, mamma i telefon og Olav live. Så var det samtale med pappa og et kakestykke på sengen. Inne i stua romsterte det fælt og da jeg kom inn var bordet dekket og pyntet, rundstykkene varme, egg og bacon i panna, kaker og gaver i fleng. Her skulle det feires! Som bestemor så fint sa det i telefonen; "Hvordan skal Olav holde ut med deg i 80 år hvis det skal fortsette sånn?" 

På skolen ventet flere hyggelige overraskelser, halv ett var det duket til bursdagslunch med enda mer kake, gode venner og gaver. Tusen takk alle sammen, det er ikke så værst å ha bursdag på Svalbard!

Etter et par timers iherdig lesing pakket vi sekken og kom oss ut til hundegården hvor vi for tiden passer elleve polarhunder. De skulle være med på feiringen og avsted dro vi med åtte hunder og en firhjuling. Solen skinte, snøen dalte og vinden ulte. Herlig å være på tur med en så glad og trivelig gjeng!

Vel hjemme i Vei 232 disket kokken opp med indrefilet av gris, isurret bacon, kantarell saus og fløtegratinerte poteter. Et deilig måltid! Det har vært en fantastisk bursdag på Svalbard og det kan anbefales på det sterkeste å fylle år her oppe, helst med Olav som er toppen av kaka! ;-)

 

Idag er det to uker til vi skal hjem. Det er under en uke til første eksamen og med andre ord, tiden flyyyr. I morgen skal vi prøve å få til en skitur for å koble av litt i lesinga, ikke vannski, her er det fortsatt snø og minusgrader...! Kos dere i tropevarmen!

Våren er her!

Nå har våren kommet, om det er endelig vet vi ikke, men den har altså nådd oss i nord. Vi liker vel Svalbard best i snø og kuldegrader og ikke i slaps og plussgrader, men våren er tegn på nytt liv og nytes uansett hvor i verden man måtte befinne seg!

Med våren følger det et yrende fugleliv, som har vært til stor glede for oss biologer. Ærfugl som det øverste bilde viser, hekker rundt hundegården i Longyearbyen, det er for å beskytte seg mot reven som liker å knaske i seg eggene, men som ikke er så glad i å bli trekkhund. Snøspurven har også ankommet og en morgen våknet vi av at den satt utenfor vinduet og sang, det var en skikkelig fastlandsvår følelse!

Vår på Svalbard betyr at skutersesongen er over. Vi trosset råtten snø og dro avgårde på vår muligens siste skutertur. Det ble et vått møte med Adventdalen, men med stor nok fart seilte vi over den ene vanndammen etter den andre. Solen glimtet til og det er deilig å kjenne solen varme etter en lang og kald vinter.

 

Vi kom oss opp på Platåfjellet og nesten til topps på Nordenskjöld toppen. Der var det plutselig minusgrader og vinter, det er fortsatt mulig å ta skiene fatt og nyte vinter og snø. 

Våren betyr også at eksamenstida nærmer seg og eksamenslesing står for dør. Vi er forsåvidt godt i gang og har nogenlunde kontroll på pensum. Vi har også hatt en uke med labarbeid hvor vi ser på de genetiske forskjellene til Calanus (zoo plankton) mellom noen ulike fjorder rundt Svalbard. Dette gjør vi ved å bruke materiale fra feltarbeidet gjennom semesteret.

Idag er det faktisk fire uker til vi skal hjem. Er det ikke utrolig hvordan tiden flyr...? Vi får nyte den siste tiden og de siste polaropplevelsene for denne gang, selv om eksamen er et stikkord som vil fylle det meste av tiden. Men slik er vel våren for de fleste studenter, uansett hvor i verden man måtte befinne seg... ;)

God vår, eller sommer som det snart heter nerrafør!

25 år - for en dag!

Ja, sånn startet feiringen av at Olav er blitt et kvart århundre gammel. 07.15 om morgenen kom Karianne inn på soverommet med pc, kaker, pakker og te! På pcen var det skypeforbindelse hjem til familien på Store Stabæk, som alle satt rundt bordet og hadde bursdagsfrokost for den langveisfarende sønn og bror i arktis. Faun viste seg også foran webkameraet, og savnet ble stort. Olav gleder seg til å ikle seg ny bunad neste vår. Likevel sto en fantastisk dag i vente. Etter noen timer på skolen, hadde Karianne en ny overaskelse på lur - vi skulle ut å kjøre hund! Hun hadde ordnet så vi fikk låne 7 av nabo Tommys hunder, kjøpt inn wienerpølser og kvikk-lunsj. 

Hundene ble selet opp i inuit-inspirert vifteformasjon, og vi strøk avgårde i nydelig solfylt vær og 6 minusgrader. Etter flotte naturopplevelser på veien, stoppet vi etter en times kjøring. Wienerpølser ble lirket opp av termosen, og i hundekjøringens navn ble snadden fyrt opp. Hundene koste seg i snøen, og vi koste oss på sleden. Kan man ønske mer?

Etter en lang, deilig lunsjpause gled vi rolig tilbake til hundegården, og kjørte skutern hjem. Etter en rask dusj var det klart for nye overraskelser... Det klinget såvidt i glass da Karianne lurte to champagneflasker ned i fryseren, før stua plutselig var fylt opp av gode venner.

Flere pakker ble åpnet, og flaskene tømt før vi ruslet bort til Kroa der Karianne hadde bestilt bord. Vi koste oss hele kvelden, og avsluttet en fantastisk dag på Svalbard på Svalbar...

Tusen takk for en fantastisk dag Karianne!! 

Spitsbergen Family Travel A/S!

Så var endelig tiden kommet for å få familiebesøk "nerraførrfra" :) Vi hadde reservert snøskutere og bestilling om solfylt, kaldt vær hadde ligget inne lenge, så alt var duket for to fine langhelger!

Først ut var bror Haakon med samboer Anette, og Mor og Far Haaverstad. De entret ishavsøya med et 3/2 døgns mellomrom 15. og 16. april. Mens vi var flinke studenter på fredag koste de besøkende seg på hundesledetur, og virket svært så fornøyd med det! Kvelden ble tilbrakt med en deilig middag på Funksjonærmessen restaurant, Haakon var spesielt fornøyd som klarte å tuske til seg både øl og vin til maten, rutinert som han er.



Lørdagen ble tilbrakt i Longyearbyen med sightseeing, og en herlig utpils i sol og 18 blå. Søndag var det klart for skutertur til den
nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden. Turen hit er forholdsvis lang, ca. 8 mil hver vei, men når mor Mona først trykket på gasshendelen gikk det som rakett! Helt til skutern vår på vei hjem brakk en bærearm på og ble 20 cm lavere. Men vi kom oss hjem til middag på Kroa. Natt til mandag, og mandag formiddag var besøket over, og yngstegutten sto igjen med hjemlengsel da familien dro ned igjen til fastlandet. Men det må jo tolkes som et bra tegn uansett, de nydelige dagene hadde gjort inntrykk!



Det tok ikke lang tid, nærmere bestemt onsdag, da neste familiemedlem dukket opp. Denne gangen var det Karianne sin far, også kjent som Høgdagubben som hadde fått hundepassere (Takk Heidi, Vetle og Åsmund!), og kunne forlate Høgda for noen dager og ta turen hit til Svalbard.

Som nevnt har skutern vår gått i stykker, men de to heldiggrisene Ida og Johanne er på polarcruise og vi var så heldige å få låne skuteren mens de er borte. Tusen takk!! Derfor ble det litt farting i nærmiljøet og isgrotting på Longyearbreen. Ikke værst for en eldrende mann med snev av klaus..! I kjent stil fikset han far deilig middag med elg flydd opp av mor Haaverstad, nydelig! Kveldene ble fylt med Jäger, Wiskey og 71 grader nord spillet som vi begynner å få teken på... Men det kan sies at det var John som vant den første runden. Lørdagen ble det tur til Tempelet og Tempelfjorden. Det ble med spor etter isbjørn, men et yrende fugleliv og reinsdyr med kalv i nydelig vær gjorde at vi fikk noen herlige naturopplevelser likevel. Dagen ble toppet med middag på fangstasjonen Kroa, og mette og fornøyde så vi at solen stod høyt over horisonten idet vi turslet hjem. Like høyt stod den klokka seks om morgenen dagen etter. Da var eventyret over for denne gang og hjemme ventet to gode venner på at han far skulle vende nesa sørover til Høgda.



Det har vært veldig hyggelig med besøk fra Stabekk og Høgda! Vi setter stor pris på alle opplevelsene vi har hatt, og at vi har fått dele "vårt" Svalbard med dere! Og til alle dere som ikke har vært på besøk, ta dere en tur til Svalbard og opplev dette fantastiske eventyret!
Ha en fin vår, den har visst kommet ;)
Laffen&Karbis

Påskeslutten!

Plutselig var vi alene igjen etter hyggelig besøk, og fortsatt gjensto det fire dager av påsken. Hva skulle vi gjøre nå? Værgudene ga oss noe å tenke på med stiv kuling og snø på fredagsmorgenen. Men vi hadde fått låne en hytte (takk Rolf) på andre siden av fjorden for Longyearbyen, så vi dristet oss til å kjøre scooter over fjordisen. Bak scooteren sto Olav med pulk, oppakket med mat, telt og soveposer. Natten ble tilbragt på hytta, som etter hver ble varm nok til at frostrøyken forsvant. Neste morgen skinte sola, og vi la ut på tur med ski og fullpakket pulk.

Vi tuslet et stykke inn i den vakre Hanaskogdalen, og vinden dyttet oss godt i ryggen innover. En passelig teltplass dukket opp, straks var teltet satt opp og isbjørnsikring i form av snublebluss på plass rundt teltet. Vi sovnet allerede halv ti, og våknet ikke opp før kl. 11 dagen etterpå - en god natts søvn i 20 minusgrader. Vinden hadde også løyet, men formen til Olav var ikke helt på topp. Den ble imidlertidig bedre etter at frokostkokken Karianne hadde snekret sammen en deilig havregrøt!

Etter en lang morgen gled vi nedover dalen på nydelig silkeføre, mens solen sakte men sikkert gled nedover mot fjelltoppene



Og plutselig var en vakker dag i ferd med å bli en nydelig natt, og en perfekt avslutning på en likeså perfekt påske!

Påsken på Svalbard

Så langt har påsken vært et eventyr i isbjørnens rike!

Fremt til i dag, har vi tilbrakt vår første ferie på Svalbard sammen med Eirik og Kari Marte. Vi har utnyttet soldagene fullt ut og selv om gradestokken viser flere minusgrader enn vi er vant med i påsken, har både kvikk lunch, hyttetur, skiturer, isbjørn, øl i solveggen og påskequiz gitt oss den rette påskestemningen.   

Som heldige vinnere i hyttetrekningen til Longyearbyen jeger og fisk, fikk vi leie ei gammal fangstbu i Skansbukta, tre timers skutertur herifra. Det var en stormfull fredagskveld vi dro ut, med to skutere, sleder og sekken full av mat. Heldigvis er det bra isforhold i år og vi kunne farte rett over Tempelfjorden og inn til Billefjorden hvor hytta lå. Ei trivelig lita bu som hadde hatt isbjørnbesøk inne i stua helga før vi ankom... Kær som han er tok Olav soveplassen under vinduet og rifla lå klar på kjøkkenbordet, og med isbjørnsikring på vinduet følte vi oss ganske trygge. På lørdagen våknet vi opp til knall sol og hytteveggen ble fort en levegg hvor vi kunne kose oss med en kald øl og påskequiz. Gutta tok seg overraskende nok en skutertur og ble godt kjent med nærområdet og dets hemmeligheter. 

 Siden nettene er lange og lyset setter inn, er det deilig å kunne ta livet med ro og slippe å bekymre seg for å få maks ut av dagen. Nå har vi jo hele døgnet til rådighet! Det har blitt betydelig mye lysere de siste dagene og solen skinner ut i de lange nattetimer. Vi dro etterhvert til Pyramiden, en forlatt russisk gruveby. Den ble grunnlagt av Sverige i 1910 og kjøpt av Sovjetunionen i 1927. I 1998 forlot omlag 1000 innbyggere byen og de fleste bygningene står slik de ble forlatt. Et merkelig syn og en liten oppdagelsesferd i en spøkelsesby. Som bestilt kom det tuslenes en bjønn rett foran oss idet vi var på vei ut på fjorden igjen. Den røde blodkjeften og blod på labben viste at denne bjørnen hadde fått i seg påskeselen. Den ble litt forfjamset over vårt "nærvær" og vi dro avgårde inn mot brefronten innerst i Billefjorden. På vei tilbake til hytta fikk vi oss litt av et syn! Plutselig lå den samme bjørnen vi hadde sett tidligere og slappet av bak en liten snøhaug. Det var tydelig at bjørnen syntes det var helt greit at vi fikk et par blinkskudd. Den strakk seg, lukket øynene og enset oss bare såvidt. Det er mulig den var på vei for å legge seg ned for å sove middag idet vi traff på den første gangen, og at det var derfor den virket litt stressa. Den var en flott opplevelse og nå har alle våre besøkende fått oppleve isbjørn. Dette er ikke hverdagskost, og for oss er det en like stor opplevelse hver gang...!

Vel tilbake i Longyearbyen fikk vi flere dager med nydelig vær. Vi kom oss opp på Sukkertoppen, gikk rygg og var trygg og opp på Trollsteinen. En nydelig tur og røde kinn! Nå har Eirik og Karim vendt nesa sørover og vi takker for noen flotte dager med dere! Resten av påsken skal vi bruke til enda en hyttetur og hvis været er på vår side blir det en telttur ute i det fri... Fortsatt god påske alle sammen!

Polarhilsen Laffen&Karbis :) 

Et halvt år til på Svalbard!!

Etter mye frem og tilbake har vi endelig kommet frem til at vi blir et halvt år til på Svalbard!! I første omgang frem til jul, så får vi se... 

Fastlandsvenner på besøk!

Denne helgen skulle vi få besøk av turtelduene Hedda og Bjørnar, jammen fikk vi ikke både fint vær og bjørnemøte...!

Hedda og Bjørnar ankom Svalbard lufthavn i sterk vind og snøføyk, bare såvidt de overlevde flyturen. Men trygt i havn ble det taco og spillekveld, vi skal ikke komme nærmere inn på hvem som vant, men jentene kom sterkt ut av det hele (de jukset, red. Olav). Vi våknet opp til vind og enda mer snø og væravhengige som vi er ble det forandring i planene og dagen ble brukt til cafe, museum og avsluttet med en tur på friday gathering. 

Vi fulgte ivrig med på yr som skapte strålende forventinger, men lørdagen kom med atter en snøfull dag. Men det ble tur til isgrotta på Longyearbreen og klatrebesøk i en nedlagt gruve. Etter aketuren ned igjen satte gutta seg til med en øl og så på jaktfilm, mens jentene trente sit-ups på stuegolvet (og vasket opp, red. Olav), sånn skal det være... Vi spiste middag på Huset og da vi kom hjem quizet vi oss inn i søvn.  

  

Det har vært mye snakk om været denne helgen, men det har forsåvidt en del å si for oppholdet. Derfor var det til stor glede at vi kunne skimte blå himmel og sol i det fjerne på søndagen. Himmelen åpnet seg, og Svalbard brettet frem sitt fantastiske landskap for to ferske Svalbarere. En hel gjeng dro vi avgårde til Tempelfjorden og Fredheim. Opp på Fuglefjellet, bort til båten og inn til Von Post breen. Det er herlig å kunne vise frem noe så vakkert og som de turistguidene vi har blitt skulle det ikke bli et opphold uten isbjørn... 

 

Langs Tempelfjorden på vei tilbake dukket denne, antageligvis en ungbjørn, opp foran oss. Den var opptatt med noe som skulle vise seg å være en del av et reinsdyrkadaver. Da den fikk øye på oss luntet den rolig avgårde mens den flere ganger stoppet og snuste opp i luften. Den la seg til og med ned på magen og løtfet snuten opp i været, mon tro om den gjorde seg til for oss? Nok en fantastisk naturopplevelse! Takk!

Med dette vil vi takke for en herlig helg med Hedda og (Bjørn)ar!

Biologistudenter på tur!

Her kommer et lite innblikk i hvordan vi som biologistudenter får jobbet i felt på Svalbard.

Planen var å reise til Billefjorden på feltarbeid forrige mandag. På grunn av ustabile værforhold var vi nødt til å utsette feltarbeid i håp om bedre vær. Det fikk vi også! Mandagen etter skinte solen og ikke en sky var å se på himmelen. Etter mye pakking av diverse feltutstyr og alt man kan finne av nødutstyr for enhver anledning, dro vi avgårde til Billefjorden. Dette er en lang skutertur og tilsammen satt vi på ræva i ti timer. Ikke rart vi var stive og støle dagen etter! 

   

Vel fremme var det bare å sette i gang. Først måtte vi bore hull i isen, med 80cm tykk is tok det sin tid. Men med hull i isen kunne vi sette igang. Vi tok vannprøver fra ulike dyp mellom 20 og 150 meter. Vi gjentok samme prosedyre med et nett for å samle plankton som vi skal granske nærmere en gang i mai. Tilsammen var vi ute i seksten timer og vi var ikke tilbake før ett om natta. Det var igrunn litt kaldt, minus tretti kuldegrader, da kan man jo bare forestille seg antall effektive i 50km/t på skuter...! Ja, det var kaldt!

 

På fredag var vi på utferd til kullgruvene i Svea. Vi fikk fly begge veier med Store Norske Spitsbergen Kullkompani sitt fly som har daglige flyvninger til gruvesamfunent 6 mil sør for Longyearbyen. Flyturen var en opplevelse i seg selv i strålende vær! Fremme i Svea fikk vi omvisning inne i gruven, og rundt i det nokså store samfunnet som er bygget opp rundt gruvedriften. Selve kullgruven, Svea Nord, ligger under en bre 6km tunnelkjøring inn i fjellet. I fjor ble det utvinnet 3 millioner tonn (!!) kull fra gruva, og de har noen av norges støste maskiner i drift. Utstyret som utvinner kullet inne i fjellet veier i seg selv 6000 tonn, og det tar 2 mnd. og flytte det mellom arbeidsområdene. Så store maskiner er kult å se, og ganske spessielt at alt dette er fraktet opp til denne øde plassen på Svalbard. 

Her ser vi kullet komme ut av fjellet, etter 6 km på samlebånd ut fra gruva.

Og her er en fornøyd Karianne med den manuelle kuttemaskinen som gjør forarbeidet til den virkelig store kuttemaskinen!

En spasertur i solnedgangen...

Adventtoppen har ligget der og lokket så altfor lenge. Nå var det på tide å komme seg opp!

 Dette fjellet ligger på andre siden av Adventdalen som ender ved Longyearbyen. Se kart for spesielt interresserte. Som ekte Longyearere tok vi skuttern og kjørte opp til en stassjon (med trykk) som ligger et lite stykke oppe i fjellsiden. På vei opp stoppet vi og så på to scooterkjørere som kjørte opp og ned fjellsiden på Hiorthfjellet, en aktivitet hvor det er om å gjøre og nå høyest mulig opp før man vender scooteren og kjører ned igjen.

Vi spaserer langs ryggen som bærer oss oppover mot 786moh. Med god sikt i alle himmelretninger var det et nokså vakkert skue! Solen lyste opp himmelen i nydelig pastell og landskapet ser mer eller mindre ut som et mektig kunstverk.

På toppen kan vi servere oss selv med en velfortjent varm kopp med toddy, mens vi ser solen bryte frem sine siste stråler for dagen og gir oss en solnedgang vi sent vil glemme.

Den vakreste solnedgangen hittil i år ble også den mørkeste. Like etter at vi startet oppturen så vi et helikopter fly inn mot Hiorthfjell. Det kom etterhvert ett tredvetalls scootere og vi funderte selvfølgelig på om noe var galt. Og det værst tenkelig hadde også skjedd. Like etter at vi snudde nesa opp mot Adventtoppen gikk et stort skred ned Hiorthfjellet og tok med seg en av scooterførerne. Han ble funnet begravd 2,5 meter under de store snømassene og livet stod ikke til å redde. En tragisk ulykke og en merkelig følelse å være så nær. Men det minner oss på hvor enorme naturkreftene kan være og at man må ha respekt for disse.   

Hiorthfjell etter at skredet har gått.

Solskinnstur i Solfestuka!

                 Fredag den 13. for andre gang i 2009. Vi trosser alle overtroelser og begir oss ut på skutertur blant bjørn og is.

Stian leide skuter for et par dager og derfor passet det ypperlig med skyfri himmel, SOL og vindstille. Alt lå til rette for noen herlige opplevelser på denne magiske øya. 

Og det fikk vi også. Fredag var vi en gjeng på åtte stykker som feis avgårde til Fredheim, som ligger ytterst i Sassendalen. Dette er et populært reisemål og selv utenom høysesongen var det stor trafikk i løypa. Blå himmel og sol gjør ikke akkurat landskapet noe mindre iøyenfallende...

Det er kanskje flere som har hørt om "båten i isen" også kalt Noorderlicht. Denne båten fryses inn i isen og er et populært reisemål for eventyrlystne turister med god råd. Hit kan man bli kjørt med scooter eller hundespann, overnatte og spise et bedre treretters måltid. Eksotisk nok.

Biologer på tur med kamera. En havhest her og en sel der, men ingen isbjørn idag. Vi kjørte opp på toppen av et lite fjell og havhestene var i flertall over og under - overalt. Svalbard er kjent for et yrende fugleliv, både i antall arter og individer. Vi ser frem til at fuglefjellene fylles opp utpå vårparten.

Innerst i Tempelfjorden har Von Post breen sin bredfront. Den seksti meter høye brekanten er et flott skue med sine kontraster av blå is og hvit snø. Det er beundringsverdig å tenke på disse fantastiske naturkreftene av is som har formet landskapet gjennom tusenvis av år.

Hele uken har det vært solfest og lørdag var det Ta Sjansen som stod for tur. Det var en akekonkurranse som går ut på å lage en kreativ doning som skal gå fortest mulig. Flere hundre skutere og mennesker samlet seg i et nydelig vær. På grunn av flere lokale isbjørner de siste dagene, var det isbjørnvakter som gjorde arrangementet trygt og godt...

Det har vært noen flotte dager på Svalbard! Vi håper Stian har fått utbytte av turen opp hit og takker for de fine turene og den fine rifleholderen vi har fått til skutern! Tusen takk:)

Bare et lite skrytebilde av Karianne og nok en kjendis, Jonas Fjeld.