Adventtoppen har ligget der og lokket så altfor lenge. Nå var det på tide å komme seg opp!
Dette fjellet ligger på andre siden av Adventdalen som ender ved Longyearbyen. Se kart for spesielt interresserte. Som ekte Longyearere tok vi skuttern og kjørte opp til en stassjon (med trykk) som ligger et lite stykke oppe i fjellsiden. På vei opp stoppet vi og så på to scooterkjørere som kjørte opp og ned fjellsiden på Hiorthfjellet, en aktivitet hvor det er om å gjøre og nå høyest mulig opp før man vender scooteren og kjører ned igjen.
Vi spaserer langs ryggen som bærer oss oppover mot 786moh. Med god sikt i alle himmelretninger var det et nokså vakkert skue! Solen lyste opp himmelen i nydelig pastell og landskapet ser mer eller mindre ut som et mektig kunstverk.
På toppen kan vi servere oss selv med en velfortjent varm kopp med toddy, mens vi ser solen bryte frem sine siste stråler for dagen og gir oss en solnedgang vi sent vil glemme.
Den vakreste solnedgangen hittil i år ble også den mørkeste. Like etter at vi startet oppturen så vi et helikopter fly inn mot Hiorthfjell. Det kom etterhvert ett tredvetalls scootere og vi funderte selvfølgelig på om noe var galt. Og det værst tenkelig hadde også skjedd. Like etter at vi snudde nesa opp mot Adventtoppen gikk et stort skred ned Hiorthfjellet og tok med seg en av scooterførerne. Han ble funnet begravd 2,5 meter under de store snømassene og livet stod ikke til å redde. En tragisk ulykke og en merkelig følelse å være så nær. Men det minner oss på hvor enorme naturkreftene kan være og at man må ha respekt for disse.
Hiorthfjell etter at skredet har gått.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar